mandag 23. april 2012

Min sorg


Dette innlegget er nå redigert! Beklager at innholdet var støtende og upassende. Jeg har fortløpende fjernet alle kommentarene som ble skrevet av anonyme personer, og det er heller ikke mulig å kommentere på min blogg som anonym.  


For noen dager siden døde svigerfaren min. Det føles så uvirkelig at han ikke er her mer, og så rart at vi aldri mer kan være sammen. Jeg var veldig glad i svigerfar. Han var en bra mann med en utpreget sans for humor. Alltid et gullkorn på lur, og alltid i godt humør. Til og med de gangene sykdommen herjet ham hardt, hadde han glimt i øyet. Han elsket barnebarna, og de elsket ham.

Min sorg er dyp, men den synes ikke utenpå. Det betyr ikke at jeg ikke er trist, ikke er lei meg eller  at jeg ikke har vondt langt inni sjela. For jeg har tatt på meg det-går-bra-masken, sånn som jeg ofte gjør. Så hvordan måler man sorg? Etter hvor mye man gråter, etter hvor mange blomster man får eller etter hvordan man føler seg på innsiden?

Jeg skjuler sorgen min, for jeg har lært at det innerste ikke bør deles. Jeg har lært at andre vil høre at "det går bra". Er det noe jeg har blitt flink til, er det å blokkere følelsene mine. Gjemme de bort for andre. Jeg klarer ikke formidle de, jeg klarer ikke prate om de og jeg klarer ikke å gråte. Så utenpå er jeg rolig, men inni meg er det kaos.

Ofte føler jeg at jeg ikke har kontroll over livet mitt eller meg selv. Det er så utrolig slitsomt å se livet fare forbi, og at jeg egentlig ikke er med på turen. Det er vondt når jeg ikke har kontroll, men bare må følge den sinnsstemningen jeg er i.
Jeg blokkerer følelsene mine, og jeg slipper ingen inn. Mest av alt vil jeg skrike høyt, jeg vil gråte og rive meg i håret, men så fort jeg slipper ut en tåre er det gjort. Da har jeg tapt kontrollen. INGEN får se meg gråte!

Ingen ser ut til å bry seg. Jeg føler meg helt alene i denne sorgen. Ingen kommer og står ved min side, ikke engang min egen mann. Han tilbringer alle kveldene sammen med mamma'n sin eller broren sin. Jeg sitter alene i huset etter at barna har lagt seg. Jeg legger meg alene, for Per kommer hele tiden hjem etter leggetid. Jeg går på butikken med steinansiktet på. Jeg sitter i sofaen med steinansiktet på. Jeg legger meg med steinansiktet på. Alt jeg gjør, gjør jeg med steinansiktet på, og det er derfor ingen tror at jeg har det vondt. Eller at jeg sørger.

Denne uken blir lang og hard. Det er bisettelse og begravelse. Jeg skal holde ut. Jeg gjør alltid det. Men jeg gjør det med steinansiktet på.

søndag 15. april 2012

Jentefest


I går kveld feiret jeg bursdagen min for første gang på mange år. Vi var en stor jentegjeng, og til sammen var vi atten søte damer som alle bidro til å lage en skikkelig trivelig bursdagsfest. De siste gjestene tuslet hjem ved ett-tiden, og jeg tror jammen ikke at jeg har vært så lenge oppe siden nyttårsaften.


Alle gjestene tok med en matrett hver, og det var mye å velge i. Det var ingen som behøvde å sulte, og det var masse mat til overs. Bildet over er fra brunchen i dag, ETTER at vi har småspist siden vi sto opp.


Det ble mye potetgull til overs, men mengden har krympet betraktelig i løpet av dagen. I skrivende stund er det bare en skål med potetgull igjen. Jeg må legge til at vi har hatt gjester store deler av dagen, så vi har ikke spist alt selv.

Jeg fikk massevis av flotte presanger, og alle fortjener en plass i bloggen min.



Skilt, skilt med knagger, smykke og gavekort på Steen & Strøm (= Lillestrøm ♥).



Sybok, kroppspleie og skåler til søtt og salt.



Tekopp med skål og asjett (som jeg elsker!) + forskjellige typer te.

To lekre skjerf.


Brett med servietter og fyrstikker, en grønn vase, engel og en telysholder.


Her er det samme brettet med to andre telysholdere (og husfreden min som jeg hadde fra før).


Heldige meg fikk et brett til! Og flere servietter og et kubbelys med skål til. Blomsten er gammel og støvete, men den ble ganske fin på brettet. Jeg skal tørke støv av den senere, tror jeg, kanskje...

Tusen takk til Marianne, Cathrine, Wenche, Paulina, Una, Astrid, Tone, Yvonne, Veronica, Maria, Gunn-Helene, Magni, Thrine, Monika, Lisa, Elin og Kine for at dere gjorde bursdagen min til en kjempefest! Love 'ya! ♥


fredag 13. april 2012

Fordeler og ulemper

Uansett hva man har, ønsker seg, gjør eller ikke gjør, finnes det stort sett alltid fordeler og ulemper. Noen ganger kan det være vanskelig å se fordelene eller man kan ha problemer med å finne ulempene. Jeg har laget en liste over aktuelle ting som angår meg.

1. Jeg jobber ikke.
Fordel: Jeg kan bruke dagene til hva jeg vil, blant annet å bli helt frisk. Eller til å drive med håndarbeid eller skravle med venninner.
Ulempe: Jeg savner jobben og kollegaene mine.


2. Jeg har bipolar lidelse.
Fordel: Alt jeg har gjort tidligere og alt jeg kommer til å gjøre i framtiden som kan virke en smule ute av vater, kan jeg skylde på sykdommen. (Til og med det som IKKE er sykdomsrelatert).
Ulempe: Når jeg er syk, er jeg veldig syk.



3. Jeg må bruke medisiner.
Fordel: Jeg slipper å være syk.
Ulempe: Bivirkningen av medisinene er økt appetitt, så jeg har lagt på meg og blitt kjempetjukk.

4. Jeg er veldig glad i sjokolade og potetgull.
Fordel: Ingen fordel som jeg kommer på.
Ulempe: Jeg blir enda tjukkere.


5. Jeg har et hus.
Fordel: Jeg slipper å bo i telt. I tillegg blir huset mitt snart drømmehuset mitt! Rødt tak og hvite vegger er veldig pent, syns jeg.
Ulempe: Det MÅ males i år, pluss alle andre ting som må gjøres med et hus.



6. Jeg har en stor hage.
Fordel: Jeg kan plante eller ikke plante hva jeg vil. Barna har god plass til å leke, og de kan lage plankesti fra terrassen og til trampolinen.
Ulempe: Hagen er veldig stor, og i sommer må vi lage ny gressplen.



7. Formen min er helt på bånn.
Fordel: Når jeg begynner å trene (snart kanskje) vil jeg merke resultater med en gang.
Ulempe: Det er tungt å komme igang, og jeg finner alltid en grunn til å utsette det.
(Her er to av syklene mine, og det er et stort steg i riktig retning nå som de har vært ute av garasjen. Men jeg ryddet de på plass igjen så fort jeg var ferdig med fotograferingen.)


8. Jeg har en pusekatt.
Fordel: Verdens beste, kosete venn!!
Ulempe: Han røyter, så vi får hår overalt.



Hår eller ikke hår, jeg ønsker alle en god helg!
Nå skal jeg forberede til fest ♥



torsdag 12. april 2012

Å ta seg vann over hodet

I går kveld gikk den brutale sannheten opp for meg. Jeg skal ha bursdagsfest på lørdag, og jeg er ikke klar!! Hvordan arrangerer man en fest? Hva gjør man? Hva, hvor, hvordan osv... Altså, jeg vet jo hvor festen skal være, og jeg vet hvem som skal komme, men plutselig ble det så innmari skummelt.
Sist jeg feiret min egen bursdag ble jeg 22 år. Det er en stund siden. Og da kunne jeg drikke meg til mot. Denne gangen er det alkoholfri bursdag. Alle kommer til å være edru, alle kommer til å huske alt, men mest av alt kommer alle til å være seg selv. Ingen trenger å late som, for alle stiller likt. Det er det som skremmer meg mest. Denne gangen må jeg delta som meg selv. Jeg må være meg og bare meg. Og det er jeg som er hovedpersonen. Det må være perfekt! Men det kommer det ikke til å bli. Grunnen er enkel: jeg er meg.
Jeg kan ikke lage noe perfekt, så lenge jeg er i perfekt uorden. Så derfor gruer jeg meg. Tenk om gjestene kjeder seg? Tenk om de ikke liker de andre gjestene? Tenk om jeg har glemt noe? Tenk om, tenk om??
Den gamle Linda ville tatt alt på strak arm og solt seg i glansen og all oppmerksomheten. Denne Linda er litt mer skeptisk. I går gråt jeg og rev meg i håret. Jeg skrek og grein så høyt at ungene lurte på hva som skjedde. Jeg var så utrolig redd for denne festen, for jeg visste at nå hadde jeg tatt meg vann over hodet.

I dag er det en ny dag. Jeg er lettere til sinns, og jeg skal arrangere fest. Jeg har handlet inn ting og tang til selskapet, jeg har kjøpt meg en ny kjole og har roet meg så mye at jeg ikke hyperventilerer mer. Så da blir det fest! Kanskje det blir årets snakkis, eller kanskje ikke. Det spiller uansett ingen rolle, for om to dager braker det løs.

Så kjære alle venninner som har tenkt seg på fest: Det blir fest! ♥
(Men jeg gruer meg fortsatt, assa...)

 

tirsdag 10. april 2012

Etterpådagen


I dag våknet jeg ikke før klokken ti, og jeg følte meg gammel. Det var akkurat som om kroppen ville markere at jeg hadde blitt et år eldre.
Jeg handlet inn en bunke med blader i Sverige i går, og jeg startet dagen med å lese. Det tok ikke lang tid før øynene sved og tårene rant. Ikke fordi jeg leste noe trist, men fordi øynene mine ville ha briller. Jeg har et par lesebriller, men jeg bruker de nesten aldri. I dag har de sittet på omtrent hele tiden.

Jeg ser jo ordentlig smart ut, da! Men det er litt uvant å huske å bruke de. Brillene kommer sjelden på før øynene sier ifra, for å si det sånn. Slik som i dag. Etter lunsj måtte jeg slappe av litt på sofaen, for jeg var helt utslitt av å gjøre ingenting. Så ja, jeg følte meg gammel.

Litt utpå ettermiddagen husket jeg plutselig på at det var første utetrening i sykkelklubben. Jeg skiftet til sykkeltøy og ullstillongs, og kom på at jeg kunne ringe Veronica. Jeg tenkte å spørre om hun ville bli med å sykle. Så jeg ringte, og samtalen var omtrent som dette:
Jeg: Hei, vil du bli med å sykle?
V: Ja, gjerne!
Jeg: Det er klokka seks, ikke sant?
V: Eh...eh..mener du seks hos meg??
Jeg: Eh..nei, er det ikke seks klubbsyklinga starter?
V: Jeg syns du sa at du ville komme hit å strikke.
Jeg: Jeg mente sykle, men jeg vil heller strikke!


Så da skiftet jeg tilbake til vanlige klær og pakket ned strikketøyet. Men jeg passerte klubbsyklistene et par ganger, så jeg var uansett ikke så langt unna treningen. Det bør jo telle litt, syns jeg.
Dagens strikketøy ble en lue. Rosa, selvfølgelig! I virkeligheten er den ikke fullt så babyrosa, men bildet lyver litt.
Men man trenger vel ikke være gammel for å bytte ut sykling med strikking...?

mandag 9. april 2012

Bursdag ♥


I dag har jeg bursdag! Det er den beste dagen i hele året, og jeg har gledet meg i flere dager. Jeg har våknet flere ganger i natt og bare ventet på å stå opp. Man kan jo ikke stå opp først av alle på bursdagen sin, da må man ligge til alle de andre har stått opp. Selvfølgelig sovnet jeg skikkelig på morgenkvisten, så jeg sto ikke opp før kvart over ti. Men da sto tekoppen klar og frokosten var i farta. Skikkelig cowboyfrokost med egg, bacon og bønner. Herlig!

Tone, pappa og jeg dro utenlands en tur i dag, og jentungen ble med. Jeg angret med det samme vi satte oss inn i bilen, for jentungen er 11 år og prater ustanselig. Ganske slitsomt noen ganger, men vi satt på litt musikk for å overdøve, så da gikk det ganske bra.
Jeg reiser aldri til nabolandet uten å handle litt. I dag var jeg nødt til å begrense meg, for jeg var nesten blakk og måtte låne penger av pappa.

Men det ble da noen bursdagspresanger til meg fra meg...


Mine favoritter: svenske sladreblader og interiørmagasiner. Gleder meg til å kaste meg over bladbunken i morgen!


Livsnødvendige produkter!! Mascara, concealer, ansiktskrem, pads og tørrsjampo. Sistnevnte har reddet meg fra hårvasken mang en gang. Jeg syns det er kjedelig å vaske håret. Dette liker ikke Tone at jeg sier høyt, derfor skriver jeg det i stedet.


Jeg måtte en bitteliten tur innom Panduro også. Der kjøpte jeg disse to pakkene med ferdigklippet stoff. Jeg har litt vanskeligheter med å gå forbi enkelte butikker når jeg er på Charlottenberg shoppingsenter. Panduro er en av dem. Det samme er B-young, Glitter, Cubus, Pressbyrån, Godisfabrikken, Skopunkten, H&M og Kremmerhuset. Ved nærmere ettertanke går jeg alltid innom disse butikkene. Vanligvis handler jeg litt i alle, men i dag klarte jeg å la være. Det gikk av seg selv, egentlig... Gleder meg til lønning på torsdag!!





lørdag 7. april 2012

Nostalgi i påsken

Påsken i år har vært slitsom. Jeg syns dagene blir lange når hele gjengen er hjemme, for jeg får liksom ingen tid for meg selv. I tillegg føler jeg at Per misliker det når jeg blir sliten og må ta en powernap. Jeg trenger alene-tid uten at noen klager over at jeg er "lat".
Men innimellom masing, kosing, slåssing og søskenkjærlighet mellom barna, har jeg faktisk klart å være litt kreativ.


Jeg har en superkul symaskin! Den er egentlig svigerfar sin, men jeg låner den nesten hele tiden. Han har kjøpt den på auksjon, og jaggu har den ikke tilhørt tanta til mamma. Fargen er mintgrønn, og den virker like godt i dag som da den var ny.
Men jeg tilstår at jeg ikke sydde med denne. Jeg måtte ty til Tone sin maskin. Det er den jeg har brukt i det siste, for svigerfar har lånt maskinen sin en stund. Og så var den ferdig trædd, så... Tone sin er heller ikke like fin, så jeg syns bildene ble bedre med svigerfars symaskin som motiv.


Jeg fikk så veldig lyst til å lage meg et nett i går, så jeg dro fram det jeg hadde av blonder og stoff. For en stund siden printet jeg ut et gammelt bilde, og meningen har hele tiden vært å lage noe med bildet.


Slik ble nettet mitt. Jeg ble veldig fornøyd, men det er en del skjønnhetsfeil. Den er blant annet litt skjev, men det synes nesten ikke. Motivet er et gammelt familiebilde fra begynnelsen av 1900-tallet. Personene som blir fotografert er mine tipp-oldeforeldre og min oldemor. Jeg har et bilde til av oldemor når hun er litt eldre, men det skal jeg vise fram senere.


Jeg har bursdag på mandag, men har feiret litt i dag. Dette fikk jeg av barna mine. Jeg må presisere at det er jentungen som har plukket ut presangene mine. Hun er nemlig litt opptatt av det.

Ha en fin helg!