fredag 27. januar 2012

Helt alene


Det er tidlig fredag kveld, og jeg er alene i huset. Helt fantastisk! Jentungen er på juniorkveld, og mannen min og junior har dratt på bading. Så jeg sitter i stua med cheese doodles, sjokolade, cola og strikketøy og nyter stillheten i huset. Det varer ikke lenge til gjengen kommer hjem, men akkurat nå er det bare meg.


Og nye blomster. Jeg elsker blomster. Det pynter så fint. Dessuten er blomster et tegn på at jeg har det bra. Og det liker jeg!

tirsdag 24. januar 2012

Syk tirsdag


Jentungen er syk og er plaget med dårlig matlyst, så jeg har fristet henne med kjøpemat. Frokosten i dag er derfor nybakt horn med ost og skinke fra Lillians cafe, servert med en kopp rykende varm te og "kvalitets"- programmer på tv. Så langt har vi vært igjennom Til skrekk og advarsel og Ekstrem rengjøring på TVNorge. Det er alltid oppløftende å se skitten til andre og folk som ikke er like heldig stilt som oss. Jeg følte litt at jeg var med i et sånt tvprogram i går da jeg vasket kjøkkenet, selv om jeg tror det er lenge til huset mitt kvalifiserer seg til tv-deltakelse.


Jentungen bruker sykedagen til å strikke skjerf til mamman sin...


...og jeg har fått en stor bunke med Allers fra mormor, så jeg skal bruke resten av dagen til å lese ukeblader. Dersom det blir tid til overs etterpå, noe jeg tviler på at det blir, skal jeg rydde litt mer i huset.

mandag 23. januar 2012

Rent og pent


 I dag har jeg hatt en kjempebra dag! Det er nesten så jeg ikke tør å glede meg, av redsel for å få en ny nedtur. Men i dag har jeg altså følt meg som meg selv. Jeg hadde planlagt å bare ta det rolig og slappe av i dag, men sånn helt plutselig fikk jeg masse energi. Så i dag har jeg vasket kjøkkenet. Det trengtes. Selv om mannen min er veldig flink i huset, er det noen steder han ikke vasker. Som for eksempel kjøkkenskapene, både inni, utenpå og oppå. Vi har 70 tallskjøkken, med god plass til rot oppå skapene. Og vi utnytter plassen godt, for å si det sånn. Men i dag har jeg ryddet og vasket (les: skrubbet) utenpå skapene. Selv om jeg stort sett skriver om rot og skit, liker jeg veldig godt å ha det rent og pent rundt meg. Gleden er derfor stor når det endelig er strøkent i huset. Nå har jeg bare vasket kjøkkenet, så jeg håper jeg er like "sprek" i morra og.


Jeg tilstår at jeg fortsatt har julegardinene oppe, men de er så fine, så det er nesten litt synd å ta dem ned. Men jeg har pene helårsgardiner og, så jeg skal bytte. Snart. Men da må jeg vaske vinduet, så kanskje jeg drøyer litt til.


Denne stakkars rakkeren fant jeg på oppå det ene kjøkkenskapet. Den sto gjemt bak en brødrister, en matboks og noen kakebokser. Den hadde aldri en reel sjanse til å overleve.


søndag 22. januar 2012

Dagen derpå


I dag har mannen min bursdag! Det blir ikke noe feiring av ham i dag, for vi er invitert i et annet bursdagsselskap. Men han feiret seg selv i går kveld. Leieboeren vår kom innom med en flaske brennevin fra Polen, så det ble både øl og dram på karene. Jeg gikk og la meg forholdsvis tidlig, men ifølge antall glass og kopper på bordet da jeg sto opp, kom det flere gjester i løpet av kvelden/natten. Jeg er glad det ikke er jeg som har dagen derpå, jeg rydder heller av bordet med glede!


tirsdag 17. januar 2012

Syk? Hvem, jeg !?


Altså, jeg er jo ikke syk. Men jeg har en sykdom. Helt frisk er jeg jo heller ikke, så hva er jeg da?? Svaret er ganske enkelt. Jeg er meg. Jeg er den samme nå som jeg var før. I fjor hadde jeg også denne sykdommen, men da visste jeg det ikke. Så egentlig er jeg akkurat som før, bortsett fra at jeg nå er klar over at jeg har en sykdom.
Sykdommen min heter bipolar lidelse. Jeg har type 2. Det er light-versjonen. Det føles ikke alltid ut som om jeg har den "lette" utgaven, for det går en kule varmt inni hodet mitt til tider. Men det er bare manien som bestemmer om man har type 1 eller 2. Depresjonen er den samme. Tung, mørk, hard og vond. For ikke å snakke om kroppen. Den har nærmest gitt opp. Slapp, daff, orker ingenting. Pluss alle kiloene som ramler på. Vektøkning, halsbrann, munntørrhet. Alle er plagsomme bivirkninger av medisinene som liksom gjør meg bedre.
Men så var det denne sykdommen, da. Jeg har gått rundt og vært syk uten å vite det, og da følte jeg meg helt topp. Og nå som jeg vet, da føler jeg meg helt på bånn. Hvorfor må det være slik? Og hvorfor skal jeg liksom skamme meg over sykdommen min. Hvorfor blir noen skremt av meg? Jeg er jo bare meg...Og jeg har ihvertfall ikke valgt selv å få bipolar lidelse. Men jeg er nødt til å leve med det, for denne sykdommen kommer til å følge meg resten av livet. Så hvilke begrensinger må jeg forholde meg til? Ingen spesielle, faktisk. For jeg er jo egentlig ikke syk. Jeg kan klare alt, jeg! Og fordelen min: jeg kan skylde på sykdommen hver gang jeg har gjort noe crazy.


mandag 16. januar 2012

Garn og en rar dings i stua



I dag har jeg vært på farten. Jeg bråbestemte meg for å besøke mormor i dag formiddag. Jeg løp til bussen, og rakk det akkurat. Da jeg kom fram var ikke mormor hjemme, og det er jo litt uvanlig. Men jeg fikk tiden til å gå ved å spise lunsj på Baker'n. Og det er jo et flott senter like ved mormor, så jeg fikk handlet litt i dag og. Den største utgiften var til garn, og jeg var litt dristig i fargevalget i dag. Jeg tror nok det snart blir en ny lue, og den skal være oransje!
Da jeg gikk av bussen hjemme, fikk jeg så innmari lyst på kakao. Heldigvis for meg ligger holdeplassen rett ved Lillians cafe. Jeg hadde tenkt til å ta med kakaoen på veien, men helt ut av det blå dukket Inger opp. Hun hadde også cafeplaner, så da tok vi oss litt å tygge på og en skravlings. Veldig hyggelig, for det er ikke så ofte vi treffes.



Men en ting som ikke er så hyggelig er denne dingsen som ligger i stua. Den ligger ikke gjemt bak sofaen eller på et annet skjulested. Den ligger midt på golvet. Riktignok bak en sofa, men midt på golvet foran pianoet mitt. Jeg aner ikke hva det er eller hva den skal brukes til. Men dette vet jeg: det var svogern min som kom med den, og det er mannen min som skal bruke den. Så da gjenstår det bare ett spørsmål: hva er det???

søndag 15. januar 2012

Helgens fangst


I dag har jeg ryddet ut juletreet og resten av julepynten. Det er bare julegardinene på kjøkkenet som fortsatt ikke er ryddet bort, men de forsvinner nok i løpet av noen dager. Jeg vet at fristen egentlig gikk ut i går, men da var jeg i Sverige med min søster. Grunnen til at jeg har benyttet meg av 20. dagsjul-regelen i år er at jeg fikk en amputert førjulstid. Jeg trengte noen dager på sykehuset før jula brakte løs, og dermed kom jeg sent i gang med julepynting. Men nå er det slutt for denne gang, og dagens fangst i sopebrettet viser at plastikktre drysser bittelitt. Det viser også at hybelkaniner finnes i størrelse XL. I tillegg fant jeg et plaster, så tydeligvis har noen i min familie slått seg på fingern.


På fredag ble det også litt av en fangst. Jeg var hos psykologen min på morgenen, og han presiserte viktigheten av at jeg gjør lystbetonte ting. Det tok ikke så lang tid før jeg satte igang med litt lystbetont shopping. Jeg hang alle klærne på skapet da jeg kom hjem, og dette bildet er tatt fra sengen min. Jeg har nesten ikke sovet i helgen, for klærne er så pene at jeg bare må se på dem hele tiden. 

 Lørdagens fangst var pizza i Sverige. Tone og jeg bråbestemte oss for at vi ikke orket å være sammen med menn og barn, så vi dro til Sverige. Fast rutine er å spise pizza på vårt faste pizzasted. I går var vi maksimalt uheldig og gikk inn på sjappa bak 15 (!) barn/voksne. Vi så for oss lang ventetid med både bestilling og servering, så vi satte oss ned i påvente av at det ble vår tur. Men faste kunder er faste kunder, så pizzabaker'n nikket til oss og spurte om vi skulle ha det vanlige. Og det skulle vi! Vi fikk maten etter 10 minutter, lenge før de som sto foran oss i køen.

Siden jeg shoppet så mye på fredag ble det ikke noen klær i Sverige, men det ble noen svenske blader. Tre interiørblader og fire sladreblader. Svenskene sladrer og juger mer enn de norske, dessuten har de massevis av kjendisbilder. Ingenting er som et valkebilde eller andre "vanlige" ting på Hollywoodkjendisene!

torsdag 12. januar 2012

Grønne fingre


Dette var opprinnelig en kjempefin blomsterbukett. Jeg fikk disse flotte blomstene i gave på nyttårsaften av Terje og Rune. Vakre lilla tulipaner med pynt og greier. Litt synd at jeg ikke tok bilde da de var helt ferske. Etter nesten to ukers utstilling i stua, har de gjort jobben sin. Jeg kan vel egentlig tilstå med det samme, de har vært ferdige i en uke allerede. Jeg har bare glemt å kaste dem. Noen ganger her i huset blir visne blomster stående en god stund før jeg oppdager at de har dødd.


Så da er det fint at jeg endelig har fått lønning i dag, for da kunne jeg kjøpe nye blomster. Finfine roser fra Rema 1000. De har en helt fabelaktig holdbarhet. Noen ganger står de i bortimot tre uker og er like fine. Så dette er uten tvil perfekte blomster for meg, for jeg har IKKE grønne fingre.

onsdag 11. januar 2012

Kveldsmat


 Alle som kjenner meg vet at jeg alltid er sulten. Og at jeg liker mat. Jeg spiser nesten all slags mat. Men en ting jeg absolutt IKKE liker er farsemat. Æsj, det er så ekkelt. Kjøtt og fisk skal spises som det er, og må absolutt aldri blandes ut. Jeg spiser ikke kjøttdeig, men karbonadedeig går greit i pizza og tacos. Pølser spiser jeg heller ikke. Jeg liker ikke smaken av hverken pølser og farsemat, men den største grunnen er den forferdelige konsistensen.
Dagens kveldsmat derimot, er helt nydelig. Rekesmørbrød med avocado. Skikkelig godt! På bildet ses bare et smørbrød, det er fordi jeg spiste opp det andre før bildet ble tatt.


Lua ble også ferdig, og jentungen stilte gladelig opp som luemodell. Jeg ble egentlig litt misfornøyd med designet, men da jeg skulle feste trådene oppdaget jeg at lua var mye finere på vranga. Så da ble den ikke så ille likevel. Den ble faktisk skikkelig stilig.

tirsdag 10. januar 2012

Løgn

I dag har jeg endelig funnet fram pinner og garn igjen. Det er lenge siden jeg har strikket, og i dag hadde jeg akkurat nok lyst til å begynne. Garnet kjøpte jeg i forrige uke. Foreløpig har jeg bare strikket vrangborden på noe som skal bli til en lue. Jeg er litt usikker på hva slags mønster jeg skal strikke og om jeg skal bruke flere farger. Forhåpentligvis finner jeg ut av det i løpet av kvelden. Jeg liker å lage egne design når jeg strikker, for da slipper jeg at andre har lik lue som meg. Jeg er villig til å vedde penger på at dette innlegget bare er interessant for meg, for dette er en ren husmorblogg! Kanskje jeg burde fortelle at jeg har brukt dagen til å bake hveteboller, vaske og shine huset, i tillegg til at jeg har laget en kjempedeilig middag..? Men det sier jeg ikke, for det ville vært en løgn.

mandag 9. januar 2012

Pannekakekaos

I dag har jeg laget middag. Det er faktisk litt av en prestasjon, for det har jeg ikke gjort siden oktober eller november. Men i dag lagde jeg pannekaker, og de ble til og med skikkelig gode. Som man kan se av bildet, spiste vi opp rubbel og bit. Det ble vel egentlig en pannekake igjen, men mannen min syns det er synd og skam om vi kaster mat. Blåbærsyltetøyet har vi fått av pappan min, for han både plukker bær, sylter og safter. En hvilken som helst vanlig dag ville vi gått fra middagsbordet sånn som dette. Deretter ville vi satt oss i sofaen og skrudd på tvn. I dag gjorde vi alt det der, bortsett fra at jeg ryddet av bordet. Dermed kan jeg i dag stolt presentere "før" og "etter" pannekakekaos!


Dette er "etter". Jeg har selvfølgelig bare tatt et lite utsnitt av spisebordet. Selve bordet har jeg overtatt etter oldeforeldrene mine, så det er et gammelt, men fint bord. Dessverre bærer det preg av å bo i en barnefamilile. Jeg skal egentlig male bordet, men jeg finner liksom aldri nok tiltak til å begynne. Den grønne planten måtte jeg lete litt etter før jeg fant den, og da var den ikke helt tipp-topp. Men se på den nå! Hah, riktig vinkel på kameraet, en liten duk, levende lys og en grønn plante; det er jo nesten som en interiørblogg, det! For ingen kan se alt rotet som er på kjøkkenbenken, i oppvaskkummen eller på resten av spisebordet.  


  

søndag 8. januar 2012

Dyr i huset

Vi har verdens nydeligste pus. Han heter Sylvester, er seks år og har regjert huset i alle disse årene. Han er dessuten eksepsjonelt rolig, harmløs og barnevennlig. Han godtar det meste, både påkledning, trilleturer i vogn og hyttebygging med barna. Kort sagt, han er skikkelig snill.
For et par måneder siden kjøpte jentungen seg en fiskebolle med to kampfisker, en hann og en hunn. Etterhvert som hun klarte å følge opp ansvaret ble det også anskaffet en liten malle. For ikke lenge siden oppdaget vi at Sylvester også syntes fiskene var litt interessante, og at han likte å drikke av fiskevannet. Løsningen ble derfor å legge en sil over fiskebollen om natten så ikke pus skulle forsyne seg.
Her om dagen kom min kjære Kine på besøk, og hun hadde med et akvarium som hun ikke trengte lenger. Dermed fikk fiskene nytt hjem og tak over hodet. Men de fikk også en ny kamerat, for lillemor har nemlig investert i en liten hai. Den er helt ufarlig og visstnok vegetarianer, og etter dagens opptelling lever alle fiskene fortsatt i beste velgående.
Men i mitt hus finnes det også andre dyr. Dyr som ikke er invitert. Dyr som snylter. De kalles hybelkaniner.
Her er et eksemplar av arten hybelkanin, dog litt liten av størrelse. Dette lille dyret er tvekjønnet og ganske intelligent. Det formerer seg ved å ligge nesten helt rolig i hjørner og vente på at husstøv, menneskehår og kattehår skal fyke forbi. Jo mer aktivitet i rommet, jo fortere tar den til seg næring. Hybelkaniner blir som regel 5 x 5 cm store (dette kan variere mye), men i ekstreme tilfeller har eksempler av arten blitt observert helt opp til 15 x 20 cm. Hybelkaniner er stort sett fredelige, men de er ofte sjenerende dersom menneskene i huset får besøk. De biter seg ofte fast i sokker, men dette er i såfall harmløst og smertefritt. Disse småtassene bekjempes ved hjelp av støvsuger og vaskeklut, men dessverre virker det som om de ikke kan utryddes. I mitt hjem har de tatt fullstendig kontroll.

fredag 6. januar 2012

Wordfeud

Hva er det med dette spillet? Jeg mener, hvordan kan det stjele så mye av min tid? For bare tre dager siden var jeg lykkelig uvitende om dette spillets forunderlige evne til å fange mennesker. For tre dager siden visste jeg at mange av mine facebook-venner hadde spilt i romjulen, mens jeg selv var sikker på at jeg aldri engang ville vurdere å prøve det. For to dager siden hadde jeg en sms-prat med min gode venninne, Nina. Hun fortalte meg at hun var en av disse som hadde falt for fristelsen. Og hun fortalte meg at dette spillet var midt i blinken for meg. Jeg tenkte ikke noe mer over det for to dager siden. I går var jeg sammen med Veronica, og hun fortalte meg at hun også var hektet av spillets mange bokstaver. Så da, i et meget svakt øyeblikk, lot jeg meg fange. Jeg er allerede en slave. Hvordan skal jeg klare å legge fra meg spillet? Og hvorfor er mine to Wordfeudvenner så trege med å svare? Jeg holder ikke ut å vente! Løsningen er soleklar: man kan la spillet velge motstandere. Og jeg lot meg lokke. Nå kan jeg sjonglere bokstaver med vilt fremmede mennesker som også har forvillet seg inn i dette merkverdige spillets lange fangarmer. Men hva med barna mine? Jo, de er strålende fornøyd, for de får se på tv.

torsdag 5. januar 2012

Smågodt

Først av alt vil jeg takke alle som leste innlegget jeg publiserte i går. Jeg har fått utrolig mange tilbakemeldinger, og det varmer. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle tørre å vise meg da jeg var så svak, men etter all responsen jeg fikk, føles det helt riktig. Så tusen takk til alle som har kommentert her, på facebook, mail, sms, ringt meg, pratet med meg eller som bare kjente seg igjen i innlegget. Dere er alle helt utrolige, og jeg er så glad for at dere lot meg bety noe for dere!
Dagen i dag startet ikke så bra, for hele gjengen forsov seg. Men heldigvis forsvant stresset ut av døra sammen med resten av familien. Og jaggu fant jeg ikke en pose med smågodt som sto gjemt bak en stabel med servietter. Den kjøpte jeg til nyttårsaften, men hadde helt glemt den bort. I dag hadde jeg en avtale med Veronica. Hun sendte meg sms i går og bestemte at vi skulle drikke te idag. På grunn av at huset mitt er fullstendig bombet, foreslo jeg at vi skulle ta en tur på Lillians cafe istedefor. Veronica var enig, så da ble det club sandwich og kakao med krem. Maten til Lillian er god! Jeg orket ikke middag, for å si det sånn. Og smågodtposen står fortsatt bak en stabel med servietter. Lurer på hvor lenge den overlever...?

onsdag 4. januar 2012

Jeg vil være Linda!

Dette er en dårlig dag. Jeg vet ikke hvorfor noen dager er sånn, men dette er altså en dårlig en. I dag klarer jeg ikke å være kone eller mor. Jeg vil bare ligge i sengen min og lese, men mest av alt vil jeg være i fred. I dag syns jeg barna bråker og gubben kjefter. Jeg vil helst krølle meg sammen til en liten ball og rulle stille vekk. Men det kan jeg ikke. Jeg må være tilstede selv om jeg ikke orker. Dette er en dag hvor jeg gleder meg til kveldsdosen med medisiner. Stemningsstabiliserende og sovetabletter. Etterpå kan jeg tusle inn på soverommet og legge meg, men jeg kommer neppe til å sovne. I dag er jeg altfor urolig. Det kjennes ut som om alt inni meg går rundt omkring i full fart, mens virkeligheten går i vanlig tempo. Jeg har brukt to dager til å samle nok krefter til å ringe sjefen min, og i dag klarte jeg det. Jeg fortalte henne at jeg ikke kommer på jobb på en stund. Siden mai i fjor har jeg bare vært på jobb fem eller seks dager. Det er vanskelig å innse at man ikke duger til vanlige oppgaver som alle andre. Jeg syns det er vanskelig å ikke være på jobb, ikke å orke å trene eller være en del av det sosiale livet jeg var en del av for noen måneder siden. Jeg vet at det blir bedre, og at jeg skal tilbake til livet mitt. Men jeg vil tilbake NÅ! Jeg vil ikke være anerledes. Jeg vil være meg igjen! Jeg vil være Linda! 

tirsdag 3. januar 2012

Shopping

I dag har jeg vært på besøk hos mormor. Datteren min har sovet der fra i går til i dag, så jeg og guttungen dro for å hente henne. Siden jeg ikke har førerkort for tiden, kjørte vi buss. Jeg er så overrasket over hvor bekvemt det er å busse. Billig har det blitt og. Jeg savner ikke å kjøre selv, faktisk.
Men sakens kjerne er at mormor bor rett ved et senter. Og der var det salg. Da trenger jeg egentlig ikke fortelle at jeg handlet tre cardigans og en skjorte... Men jeg forteller det allikevel, for jeg er kvinne og mister fullstendig kontroll når jeg ser salgsplakater. Så ille var det at jeg kjøpte feil størrelse på den brune og hvite cardiganen. Størrelse M, hahaha, jeg må nok ha en større størrelse enn det! Jeg har gått opp 20 kilo på null tid, så jeg bruker IKKE medium lenger... Jeg får bytte den senere. Verre er det at jeg har brukt opp alle pengene mine, og lønning er ikke før i neste uke.
Jeg har også kjøpt meg to nye garnnøster. De var også på salg. Utrolig fin lillafarge. Det blir nok en lue ut av disse to. Hvis jeg orker da. Jeg elsker å strikke, men jeg har ikke alltid så mye tiltak til å komme igang. Men nå har jeg ihvertfall dette pene garnet, og vinter er det jo hvert år, så blir jeg ikke ferdig i år rekker jeg det sikkert til neste år.

mandag 2. januar 2012

Middagsplaner

Denne paien lagde jeg i går av kalkunrester og spinat. Den ser så utrolig god ut, men den smakte ikke spesielt bra. Jeg tror jeg bommet litt med saltmengden. Jeg hater det når maten jeg lager ikke blir bra! Så da blir det sikkert en stund til jeg lager mat igjen... I dag blir det sen middag med Grandiosa. Det er best å satse på et sikkert kort så ikke familien sulter.
Her er oppvasken etter gårsdagens middag. Det vil si, det som ikke fikk plass i oppvaskmaskinen. Den står fortsatt der jeg forlot den i går ettermiddag. Det kan godt hende den står der i morra også. Kanskje jeg orker å rydde litt da. Eller hvis jeg er skikkelig heldig, kommer mannen min til å rydde kjøkkenet når han kommer hjem fra trening. Og selvfølgelig ETTER den deilige Grandismiddagen han får servert.    

Svarte sokker

Vi vasket golvet på julaften,  ganske tidlig på formiddagen. Eller, det var mannen min som vasket golvet. Han er mye mer huslig enn jeg for tiden. Det har ikke alltid vært sånn, men nå som jeg er sjuk orker jeg liksom ingenting. Det kommer til å bedre seg, jeg bare vet ikke når. Men, uansett... Golvet ble vasket for litt over en uke siden. Og vi har hatt gjester minst tre ganger etter julevasken. Derfor ble jeg overrasket over at jeg i det hele tatt valgte å ta på meg sokker som var hvite i går. Det var en kjempetabbe, og jeg skjønner ikke hva som foregikk i hodet mitt. Sokkene så jo ikke spesielt pene ut da jeg oppdaget de på soveromsgolvet i dag morges. Heldigvis tar jeg lærdom av mine feil, så i dag har jeg på svarte sokker.

søndag 1. januar 2012

Helt perfekt!

Mitt aller første blogginnlegg noensinne! Hvem hadde vel trodd det..?
Dette er ikke en blogg hvor jeg forteller om hvor vellykket og perfekt jeg er, men hvordan jeg faktisk er og hvordan jeg har det. Jeg klarer nemlig ikke å holde huset i plettfri orden hele tiden, jeg er ikke i nærheten engang... Derfor har jeg bestemt meg for å lage en anti-blogg. På den måten kan sånne som meg også blogge. Her kan jeg skryte uhemmet av både smuler og hybelkaniner. Med andre ord, helt perfekt!